Digital Sikkerhet

Når viruset tar kontroll

Du løper til toget etter en lang arbeidsdag. Det plinger i mobilen og ved et raskt øyekast ser du at en pakke er på vei til deg. Du går inn på toget. Andpusten og litt stresset trykker du på linken i tekstmeldingen. Nettsiden som åpner seg ber deg laste ned en app for å spore pakken. Konduktøren nærmer seg og før du finner frem togbilletten trykker du last ned. Med et har noen andre kontroll over telefonen din.

Slik angriper de

Samfunnskritiske instanser er under angrep.

Og angrepene kommer fra deres egne servere.

Løsepengevirus er en av de største truslene mot samfunnssikkerheten.

Slik angriper de

I 2021 har vi sett en del spesielt destruktive løsepengevirus-angrep, noe som har fått verdenssamfunnet til å prøve å ta tak i problemet, forteller Wilkens.

I et stadig mer digitalisert og sammenvevd samfunn øker trusselen for store cyber-angrep. For noen år siden var angrep med løsepengevirus mindre kritiske siden de ikke var så profesjonelt gjennomført, og ikke hadde mulighet til å ta ned hele bedriften. I dag har angrepene blitt en trussel for samfunnet, liv og helse.

– Det har vært gjennomført noen store angrep mot kritiske samfunnsfunksjoner, og angrepene nå er større, profesjonaliserte og rammer samfunnet hardere enn noen gang, forteller Wilkens.

Sykehus og utdanningsinstitusjoner har lenge vært attraktive mål. Dette kan skyldes at disse ofte har åpne nettverk, og ikke legger spesielt stor vekt på sikkerhet. Sykehus har vært essensielle under pandemien, noe som gjør at angriperne velger disse i håp om at det skal bli lettere å presse dem for penger. I Telenor-rapporten Digital Sikkerhet 2021 står det at den globale kostnaden av løsepengevirus-angrep har økt fra $8 milliarder i 2018 til $20 milliarder i 2020. Mer enn $350 millioner i kryptovaluta ble utbetalt i form av løsepenger det siste året.

Milliardtyvene

I sørlandsbyen Arendal skinner solen ned på en halvtom parkeringsplass foran en høy, rød bygning. Innenfor ligger Telenor Security Operation Center, også kalt «SOCen». Her jobber senior sikkerhetsanalytiker i Telenor, Jan Roger Wilkens. Hans ansikt lyses opp av de mange dataskjermene.

Foto: Michael Solbakken

I løpet av det siste året har vi vært mye alene og isolert, og dette utnytter trusselaktørene. De bruker eksisterende, troverdige forhold i samfunnet, som for eksempel koronapandemien, for å skape usikkerhet, sier Busch.

Nær 3 av 4

er bekymret for at norske samfunnsinstitusjoner skal kunne slås ut av et cyberangrep.

God cyber-hygiene:

Ha to-faktor-autentisering for innlogging
Begrens bruken av fjern-innlogging til systemer
Ha færrest mulig systemer koblet mot internett, og ha full oversikt over disse
Installer sikkerhetspatcher så snart disse blir sluppet av leverandørene

Slik angriper de

Et typisk løsepengevirus-angrep varer kun noen timer, eller få dager, fra de kriminelle kommer seg inn i nettverket, til krypteringen har blitt gjennomført.

Dette er på mange måter en form for identitetstyveri. Vi har hele livet vårt på telefonen, og telefonnummeret ditt er jo deg.

Hvem er de som angriper?

Inne i sikkerhetssenteret er skjermene fulle av grafer og verdier. En hvit, digital klokke har kontroll på tiden. I det stille, mørke rommet kikker en kollega opp og nikker til Wilkens før han konsentrert ser tilbake på skjermen.

– Her overvåker vi datatrafikk døgnet rundt for å se etter uregelmessigheter og for å stoppe eventuelle digitale angrep tidlig, sier Wilkens.

Det finnes lite konkret informasjon om hvem det er som står bak de forskjellige løsepengevirus-angrepene, eller hvor de holder til. De fleste teoriene hevder at det er kriminelle gjenger fra Øst-Europa, men at det også kan dreie seg om nasjonalstater.

– Nasjonalstater som gjør innbrudd i nettverk tar seg ofte god tid og blir i nettverket i månedsvis for å sanke så mye informasjon som mulig. De kriminelle er kun ute etter å spre programvaren sin til flest mulig PC-er, for så å begynne krypteringen før de blir oppdaget, forteller Wilkens.

I mai 2021 ble Colonial Pipeline i USA angrepet. Dette førte til hamstring av bensin og en brå økning i drivstoffpriser i deler av USA. Det var bare dager unna at flere flyplasser måtte stenge grunnet drivstoffmangel. Colonial Pipeline betalt til slutt 5 millioner dollar i løsepenger.

Slik angriper de

Et annet faremoment er innsidetrusselen kombinert med løsepengevirus-angrep. Wilkens tror dette kan bli et problem fremover.

Innsidetrusselen kan bli mer profesjonalisert med «garanterte utbetalinger» i kryptovalutaer eller liknende, noe som igjen kan friste ansatte i en bedrift til å gi fra seg informasjon.

Løsepengevirus-aktøren LockBit annonserer nå med at innsidere kan tjene gode penger ved å gi fra seg brukernavn og passord, eller ved å kjøre et program på en av bedriftens PC-er.

Tilgang til avansert kompetanse

Løsepengevirus-bandene har blitt mer profesjonaliserte, og kan i noen tilfeller infisere tusenvis av bedrifter ved å angripe én enkelt underleverandør.

– Når angriperne først har fått tilgang, jobber de målrettet for å bryte seg inn i domenekontrolleren, selve «hjertet» i nettverket som har kontroll over alle maskinene i en bedrift, forklarer Wilkens.

Angriperne er som oftest ute etter to ting. De vil laste ned mest mulig konfidensiell informasjon fra bedriften, for å senere bruke dette til utpressing. Når de har fått tak i denne informasjonen vil de prøve å kryptere PC-er og servere. Deretter krever de løsepenger for å låse opp PC-ene, og for å ikke offentliggjøre den stjålne informasjonen.

Foto: Michael Solbakken

I mai 2021 ble det irske helsevesenet rammet av et løsepengevirus-angrep. Flere datasystemer og de sentrale helsejournalene ble utilgjengelige. Noen sykehus måtte avvise pasienter i flere dager, noe som skapte en unntakstilstand i helsevesenet i flere uker.

Foto: Michael Solbakken

Det er krevende fordi du vet jo ikke hva du skal være bekymret for. Vi må ruste opp med noen enkle råd og regler som vi følger, og vi må lære å leve i den nye, digitale verdenen, sier Busch.

6 av 10

opplever det som "krevende" å beskytte seg mot svindel og datakriminalitet.

I mai 2021 ble det irske helsevesenet rammet av et løsepengevirus-angrep. Mange datasystemer og de sentrale helsejournalene ble utilgjengelige. Flere sykehus måtte avvise pasienter i flere dager, og det ble en unntakstilstand i helsevesenet som varte i flere uker.

Slik angriper de

Stopp, tenk, sjekk – det vil hjelpe deg!

Foto: Michael Solbakken

Regelmessige backups er nøkkelen

Alle bedrifter av en viss størrelse er i utgangspunktet mål for løsepengevirus-operatørene. Et angrep kan føre til store utgifter og i verste fall konkurs. Firmaet Travelex i USA, som hadde over 1000 ansatte, gikk konkurs etter et løsepengevirus-angrep som gjorde at systemene deres var nede i 14 dager. Men hvor alvorlig et angrep blir for en bedrift avhenger av sikkerhetsrutiner og forberedelser.

– Det viktigste er å ha skikkelig backup, og denne må testes jevnlig. Det er også viktig at ikke backup lagres på servere i nettverket som angriperne kan få tilgang til, da vil de garantert bli slettet, forklarer Wilkens.

God backup gjør det mulig å få systemene opp igjen, men det er viktig å estimere hvor lang tid det vil ta å laste tilbake informasjonen på alle PC-ene og serverne i bedriften.

Det hjelper lite med backup dersom bedriften har 100 servere og det tar åtte timer å legge inn backup på hver server, sier Wilkens.

Sats på god datasikkerhet

Jan Roger Wilkens ser rolig opp på de store skjermene i operasjonssenteret. Det er ingen konkrete tall på hvor mange løsepengevirus-angrep som har rammet norske bedrifter, men flere store bedrifter har blitt angrepet de siste årene. Generelt er datasikkerheten på et høyt nivå, sammenlignet med mange andre land.

– Vi er også et rikt land og bedriftene har programvare-lisenser i orden. I mange land er det dessverre utstrakt bruk av piratkopiert programvare, sier Wilkens.

Telenor anbefaler ikke å betale løsepenger om man blir utsatt for et angrep.

– Dersom man betaler sendes et signal om at dette er en ok løsning - både til bedrifter og kriminelle. Man er med på å finansiere kriminelle nettverk, og bandene som står bak får enda mer penger til å finslipe angrepsteknikkene sine, avslutter Wilkens.

Løsepengevirus-aktører tjener milliarder av dollar på sin virksomhet. Det har blitt en handlemåte som utsetter samfunn, borgere og nasjoner for økt risiko, men samfunnet er blitt mer bevisst denne trusselen. Ransomware Task Force er et samarbeid med over 60 ulike representanter fra teknologi- og sikkerhetsbedrifter, regjeringer, politi og internasjonale organisasjoner. Dette internasjonale samarbeide er satt i gang for å redusere effekten av angrepsformen.

Foto: Michael Solbakken

De største løsepengevirus-gruppene, som REvil og DarkSide, har den siste tiden gått under jorden. Dette kan tyde på at de har skjønt at de har laget for mye støy og fått for mye oppmerksomhet.

I 2020 økte den gjennomsnittlige utbetalingen etter et løsepengevirus-angrep med 171 prosent til 312.493 dollar.
I mai 2021 betalte det amerikanske forsikringsselskapet CNA Financial 40 millioner dollar i løsepenger etter et løsepengevirus-angrep.

Slik angriper de

De største løsepengevirus-gruppene, som REvil og DarkSide, har den siste gått under jorden. Dette kan tyde på at de har skjønt at de har laget for mye støy og fått for mye oppmerksomhet.
I 2020 økte den gjennomsnittlige utbetalingen etter et løsepengevirus-angrep med 171 prosent til 312.493 dollar.
I mai 2021 betalte det amerikanske forsikringsselskapet CNA Financial 40 millioner dollar i løsepenger etter et løsepengevirus-angrep.

Foto: Björn Audunn Blöndal

Ordliste:

Phishing - Et samlebegrep for en type sosial manipulasjon som foregår over SMS, telefon eller e-post. Phishing går ut på å "fiske" etter personlig informasjon som innloggings- eller betalingskortinformasjon.

Vishing – Phishing som foregår under en telefonsamtale.

Smishing – Phishing som foregår over SMS.

Farming – nettsteder med falske og til dels ødeleggende innhold der du blir lurt til å legge igjen opplysninger.

Slik angriper de

Tall fra undersøkelsen:

Kilde: Telenor: Undersøkelse om sikkerhet –runde 2, april 2021 (første måling 2017).

Nær 3 av 4 er bekymret for at norske samfunnsinstitusjoner skal kunne slås ut av et cyberangrep.

4 av 10 er bekymret for at valgkampen i år skal bli manipulert via cyberspace.

Fra 2017 til i dag er det signifikant flere som har blitt utsatt for/forsøkt utsatt for ulike former for datakriminalitet.

6 av 10 opplever det som ‘krevende’ å beskytte seg mot svindel og datakriminalitet.

LES DIGITAL SIKKERHET 2021